Holmqvist, Karin Brunk: Potensgiverne

Søstrene Tilda og Elida Svensson er begge gamle frøkner i 70-årene. De lever et rolig liv på den svenske landsbygden og er stort sett fornøyd med tilværelsen. Barndomshjemmet ser ut som det alltid har gjort – med vedovner, utedass og brønn – et hus fullt av mange gode minner. Nymotens ting har ikke søstrene noen forståelse for.

En dag blir nabohuset solgt og selskapsdirektør Alvar Klemens flytter inn. Han er en eldre, ugift kar som viser seg å være både sosial og hyggelig. Damene får en ny ”giv” i hverdagen. De reiser til og med til byen for å kjøpe seg nye kjoler. Et ”innetoalett” som Alvar har, kunne de også godt ha tenkt seg, men til det trengs det penger. Da må de finne på noe og her sier tittelen sitt……

Denne romanen er lettlest og humoristisk med en muntlig fortellermåte. Søstrene er beskrevet med ømhet og varme. Forfatteren gir et fint portrett av mennesker som ikke gjør så mye av seg og minner oss om at livet ikke er så verst – og det er ikke mye som skal til for å få et lite løft i hverdagen.

Fornøyelig lesning !

Betty

Englund, Peter: Sølvmasken

En kort biografi om Dronning Kristina av Sverige er undertittelen på boka som tar oss med til 1600-tallets Europa der maktkamper og kriger dominerte, men også en tid da vitenskap og filosofi blomstret.
Dronning Kristina var datter av kong Gustav Adolf som falt i trettiårskrigen, og Kristina ble utropt til dronning i 1632, bare 6 år gammel. Hun var særs vitebegjærlig og lærevillig og hadde selvsagt tilgang til de beste privatlærere. Sverige var en stormakt på den tid. Det sensasjonelle skjedde da hun abdiserte og dro til Roma for å bli katolikk. På samme tid søkte hun makt og planla krig for å erobre Polen, men slektningen Karl Gustav, som hadde tatt over som konge i Sverige, kom henne i forkjøpet! Hun giftet seg aldri, mulig var det forventingene om en tronarving som gjorde at hun abdiserte?
Forfatteren Peter Englund, som også er historiker, har brukt og forsynt boka med mange kildehenvisninger, bl.a.hennes egen selvbiografi. Men likevel er Kristina en meget gåtefull og motsetningsfylt person som dro rundt i Europa og blandet seg borti det meste og som faktisk gjorde dette til tross for at hun var kvinne.

God bok!

Szabó, Magda: Rådyret

Umiddelbart er det ikke enkelt å få tak på denne romanen. Navn på navn blir kastet ut uten at vi får noen forklaring på hvem disse menneskene er. Og handlingen hopper fram og tilbake i tid. Og hele tiden veksler det mellom virkelighet og fantasi. Hvem er det som forteller oss denne historien? Og hvem er det egentlig den blir fortalt til?

Her møter vi Eszter som er født inn i en rik familie, men er vokst opp i fattigdom i Ungarn i mellomkrigstiden. En familie som hadde alt har nå ingenting. Foreldrene til Eszter valgte kjærlighet framfor rikdom. Hun blir tvunget til å stjele egg til faren, og til å være familiens hushjelp. Frustrasjonen over tilværelsen gjør at Eszter føler et intenst hav til venninnen Angela. Angela har alt, og er god og snill. Men det kan da ikke være noe problem å være snill hvis du ikke alltid er sulten, tenker Eszter. Og det kommer tydelig frem at Eszter ikke trives med tilværelsen. Hun fryder seg når byen hun bor i blir bombet, for bombene treffer også de rike.

Gjennom hatet til venninnen avslører Eszter seg selv. Når hun som voksen oppdager at mannen hun elsker er gift med Angela vekkes barndomsminnene. Eszters monolog er historien til en kvinne som tar et oppgjør med seg selv. Vi får her et bilde av et menneske som ikke har fått nok av noe her i verden. Hun drives av en sult etter hva andre har, og en bitterhet over hva hun ikke har fått. Magda Szabo klarer mesterlig å skape en karakter med trekk de fleste kan kjenne seg igjen i, og en karakter vi vil vite mer om.

Signe

Nilssen, Olaug: Få meg på, for faen

Dette er ei lita absurd og humoristisk bok som handlar om ønsket om å bli sett av omverda. Vi følgjer tre jenter/kvinner som kvar på sitt vis slit med å bli sett av omverda.
Maria som studerer sosiologi, men som sper på studielånet med ein vaskejobb. Ho er eigentleg litt lat og navlebeskuande, og fantaserer om å skrive den ultimate oppgåva som vil gjere ho til kjendis.
Alma som får si seksuelle oppvakning på ein noko spesiell måte, og som resten av tida vi følgjer henne, går med eit voldsomt begjær som ho slit med å få metta. Dette er ei stor utfordring for heile familien, og særskilt mora har problem med at dottera ringer sextelefonar og stel pornoblad på butikken der ho har ekstrajobb.
Til slutt møter vi ho som berre blir kalt ”kona til Sebjørn” som ein dag oppdagar at ho ikkje blir verdsatt som heimeverande husmor, verken av mannen sin eller dei åtte ungane. Kjøkkenet er skittent, middagane er ikkje spesielt gode og ungane er så store at dei på ingen måte treng ei mor som er heime lenger.

Olaug Nilssen henta tittelen på denne boka frå ein episode i Dagsrevyen då journalisten Knut Magnus Berge er rasande like før han skal på med eit innslag i Dagsrevyen frå ein annan kant av verda. Det er berre det at Berge ikkje veit han er på lufta når han ropar ”få meg på, for faen”. Han har ein bodskap å dele med oss sjåarar, han vil bli sett, men han kjem seg ikkje på.

Tematikken i boka som er skissert over er alvorleg nok, og det er skrive fleire bøker om temaet om å ønske å bli sett. Kva er det så som gjer denne boka spesiell? Det er den absurde og til dels vanvittige måten ho er skrive på. Olaug Nilssen kosar seg med språket, ho leikar seg med det, slår kollbøtte i det. Antydningas kunst eksisterar ikkje , det er rått, direkte, det slår deg i magen og eg tok meg sjølv i å le høgt mange gongar undervegs. Det er ein naivt formulert råskap som gjer dette til ei lesaroppleving der det slår meg at eg aldri har lese noko liknande. Dette er ei bok ein ikkje stiller seg nøytral til. Eg trur nok mange IKKJE vil like boka, men ho har gitt meg lyst til å lese meir av denne unge, modige forfattaren vi nok kjem til å høyre mykje meir om framover.

Mariann Schjeide

Storholmen, Ingrid: Tsjernobylfortellinger

"Om en vindmølle velter, vil den ikke medføre endringer i genmaterialet til et foster"

Sitatet kan oppfattes som bokas appell i diskusjonen rundt alternative energikilder, bygging av kjernekraftverk er for risikabelt. Virkningen av ulykken i Tsjernobyl, våren 1986, var katastrofal og vil mest sannsynlig være ødeleggende for mennesker, dyr og planter i mange generasjoner framover.

Forfatteren besøkte området rundt ulykkesstedet i Ukraina, i 2002, og møtte da mange personer som fortalte hva de opplevde da ulykken skjedde og hvordan livet artet seg 15 år senere. Mange hadde bl.a. et arr i halsen etter å ha operert vekk skjoldbruskkjertelen. I et etterord skriver forfatteren, som har vokst opp i Verdal, at hennes søstre har samme arrene, radioaktivt nedfall kom med regnet også over Midt-Norge. Vi lærte et nytt ord den gangen: becquerell.

Boka er en samling prosatekster som levendegjør enkeltskjebner, gripende og dramatisk. Vi trenger en påminnelse om Tsjernobyl!

Asbjørg S. Langeland